Stor suksess for ny læremodell på yrkesfag

Vi hadde lyst å bli frisør og ville så raskt som mogeleg ut i bedriftene, seier Isabell Nygård Heidal og Gisela Aase Skiple. Måndag 1. februar gjekk 49 elevar over frå å vere elev til å bli lærling, etter berre eit halvt år på vidaregåande skule.

Årstad videregående skole får dei første elevane på vekslingsmodellen i frisørlære: Utdanning over fire år med veksling mellom skule og lære. (foto: Bjarte Brask Eriksen)
Årstad videregående skole får dei første elevane på vekslingsmodellen i frisørlære: Utdanning over fire år med veksling mellom skule og lære. (foto: Bjarte Brask Eriksen)

Veksle mellom skule og lære
Vekslingsmodellen har vore ein stor suksess på yrkesfag i Hordaland. I staden for å gå ordinært to år på skule og så to år i lære, får elevane kome ut i lære alt etter det første halvåret. Dei vekslar mellom skule og læretid til dei tek fag- eller sveinebrev etter fire år. Dei første 15 frisørelevane i Hordaland går no vekslingsmodellen. Bygg og anlegg, barne- og ungdomsarbeider og helsearbeidarfaget har prøvd den i to år.

Veit kva dei vil bli
Elevane på frisørlinja ved Årstad videregående skole ser fram til å gå ut i lære.
– Vi har det kjekt på skulen, men vi vil ikkje bli på skulen heile tida. Vi veit kva vi vil bli, så det er kjekt å byrje tidleg i lære, seier Isabell Nygård Heidal og Gisela Aase Skiple.

Fint å få løn
15 elevar ved Slåtthaug videregående skole gler seg til å byrje i tømrarlære etter vekslingsmodellen.
– Vi visste kva vi ville bli. Det er fint å kome tidleg i jobb, og no får vi løn. Det er ekstra motivasjon, seier Sondre Holmseth, Sivert Kleppe Hagebø, Daniel Instebø, Victor Skansen og Joro Panyanasonty.

– No får vi løn. Det er ekstra motivasjon, seier Sondre Holmseth, Sivert Kleppe Hagebø, Daniel Instebø, Victor Skansen og Joro Panyanasonty som startar i tømrarlære etter vekslingsmodellen.
– No får vi løn. Det er ekstra motivasjon, seier Sondre Holmseth, Sivert Kleppe Hagebø, Daniel Instebø, Victor Skansen og Joro Panyanasonty som startar i tømrarlære etter vekslingsmodellen.

Stort behov
Inge Bauge, dagleg leiar i Byggmestrenes Servicekontor AS, seier behovet for lærlingar innan tømrarfaget er stort.
– Med vekslingsmodellen har vi fått betre rekruttering. Vi har fått ein auke i søknaden på 20 prosent. Vi treng ungdommen, og vi treng å få dei tidleg ut i bedriftene. Etter at vi fekk vekslingssmodellen har vi aldri hatt eit så godt samarbeid med skulen. Vi har fått telefonar frå foreldre som har fått «nye» ungdommar som gler seg til å gå på skule og jobb. Vi har kø hos vore bedrifter etter lærlingar. Då vi starta, hadde vi 30 bedrifter som ville ha dei 15 lærlingane. Det er ein suksess frå ende til annan. Eg har stor tru på at det er vekslingsmodellen vi skal ha i framtida, seier Inge Bauge.

Vaksne og modne
Rektor Inger-Lise Thorstensen ved Olsvikåsen videregående skole kan skrive under på dette.
– Vi har kjempegod erfaring. Dei som går vekslingsmodellen er attraktive på arbeidsmarknaden. Dei er vaksne og modne. Dei lærer tidleg å ta ansvar og har lite fråvær. I praksis får dei betre forståing for det dei lærer i teori. Dei kjem tilbake til skulen og er motiverte for teori som dei ser at dei har behov for, seier rektor Inger-Lise Thorstensen.

Det tredje kullet med lærlingar i barne- og ungdomsarbeidarfaget er i gang ved Olsvikåsen videregående skole.
Det tredje kullet med lærlingar i barne- og ungdomsarbeidarfaget etter vekslingsmodellen er i gang ved Olsvikåsen videregående skole. Avdelingsleiar Therese Kleppestø (bak t.h.) og kontaktlærar Kjersti Sandvik (framme t.v.).

Tredje kullet
Olsvikåsen videregående skole går no i gang med tredje kullet med 11 barne- og ungdomsarbeidarar og åtte på helsearbeidarfaget. Alle har fått lærekontrakt i Bergen kommune. Innan desse to faga er vekslingsmodellen på Olsvikåsen i ferd med å bli like stor som dei som tek utdanninga på ordinært vis. Neste skuleår får skulen 80 elevar på vekslingsmodellen og 105 på ordinær utdanning med to år på skule og så to år i lære.
–  Vi treng begge utdanningsløpa fordi ikkje alle veit kva dei vil bli når dei byrjar på vidaregåande skule, seier rektor Thorstensen.

Må ha begge
Iren Frantzen, programfaglærar på frisør på Årstad videregående skoler er samd i det.
– Ja takk, begge delar. Vi har 15 flinke og flotte lærlingar på vekslingsmodellen og 30 flotte og flinke elevar på vg2 som skal ut i frisørlære til hausten. Vi må ha begge utdanningsløp, seier Iren Frantzen.

Spennande samarbeid
Rektor Inger Morken ved Årstad videregående skole er glad dei prøver nye utdanningsvegar.
– Dette er første gongen vi prøver vekslingsmodellen. Samarbeid med bedriftene gjer dette spennande. Vi har hatt lyst til å gjere dette lenge. La elevane komme tidlegare ut i bedriftene og kjenne det ordentlege arbeidslivet. Vi trur at dette er vegen å gå, seier rektor Inger Morken.

– Fag- og sveinebrev er eit gullkanta papir i arbeidslivet, seier fylkesordførar Anne Gine Hestetun med lærling-ane Joro Panyanasonty (t.v.) og Sondre Holmseth som om tre og eit halvt år skal ta sveinebrev i tømrarfaget.
– Fag- og sveinebrev er eit gullkanta papir i arbeidslivet, seier fylkesordførar Anne Gine Hestetun med lærlingane Joro Panyanasonty (t.v.) og Sondre Holmseth som om tre og eit halvt år skal ta sveinebrev i tømrarfaget.

Eineståande spleiselag
Fylkesordførar Anne Gine Hestetun seier at det er jobben til politikarane å legge til rette for best mogeleg utdanning.
– Samarbeid med bedriftene er viktig. Dette er eit eineståande spleiselag. I dag blir elevane lælingar. Det er heilt avgjerande å få lærepraksis. Fag- og sveinebrev er eit gullkanta papir i arbeidslivet, seier fylkesordførar Anne Gine Hestetun.

Stolte
Byråd Dag Inge Ulstein seier Bergen kommune er ein av dei største opplæringsbedriftene i Hordaland.
– Noko av det viktigaste vi gjer, er å få gode faglærte innan dei ulike faga. Vi har hatt 60 lærlingar på vekslingsmodellen, og vi har nesten ikkje fråfall. Dette blir det tredje kullet. Vi er stolte av lærlingane. Dei er viktige for kommunen og fylket, og dei er gode ambassadørar for fagfeltet sitt, seier byråd Dag Inge Ulstein.

Garantert læreplass
Lise Ramsøy ved Frisørfagets opplæringskontor og Norske Frisør- og Velværebedrifter seier dei har svært godt samarbeid med Årstad videregående skole.
– Frisøryrket er eit stort fag, og det er behov for frisørlærlingar. Vi har garantert at alle får læreplass. Vekslingsmodellen er ein svært god skule. Praksis og teori går hand i hand. Elevane viser trivsel, motivasjon og har lite fråvær, seier Lise Ramsøy.

http://www.hfk.no/Aktuelt/Nyhende/Stor-suksess-for-ny-laremodell-pa-yrkesfag/

 

Tema kveld for lærlinger hos STO og Sundolitt

Byggmestrenes Servicekontor AS inviterte i samarbeid med Sto og Sundolitt  til en tema kveld i Sto sine lokaler på Hylkje. Kvelden var for lærlingene som skal opp til svenneprøve våren 2015.

På programmet stod blant annet fasadeplater, akustikk og grunnmur.

Lærlingene fikk en grundig gjennomgang av hvordan produktene skal monteres. Det var et bredt spekter av informasjon å ta til seg; Alt fra montering av lydhimmling, kubb grunnmur og forskjellige fasadesystemer.

IMG_5084 (2)IMG_5091

Praten kom fort rundt bordet, der lærlingene fikk svar på sine spørsmål.

Etter foredragene var det pizza og quiz. Sto og Sundolitt  hadde laget til spørsmål fra foredragene.

Her måtte man ha fulgt med i timen, for å ha mulighet for å vinne flotte premier.

IMG_5094

Et halvt poeng skilte førsteplassen fra andre plassen, så det ble en jevne konkurranse :)

Vinneren av quizen var Thorbjørn Sperrevik Hansen fra Byggmester Skåtøy AS.

IMG_5107

Thorbjørn fikk en Feinsag, som ble utdelt av Opplæringsleder Jarl – Erik Fosse ved Byggmestrenes Servicekontor AS.

Når vinneren var kåret var det klart for å prøve ut sine nye kunnskaper ved prøvestasjonene på lageret til Sto. Her fikk lærlingene prøve ut hvordan man løser de forskjellige detaljene ved montering av fasadeplater. Sundolitt hadde en egen informasjon stand, der de viste sine forskjellige produkter.

IMG_5114IMG_5120

IMG_5118Etter en kunnskapsrik kveld takket lærlingene for seg. Stemningen blant lærlingene og foredragsholderne var god, og tilbake meldingen fra leverandørene var at lærlingene var opptatt av å ta til seg ny kunnskap.

Lærlingene gledet seg nå til å gå opp til Svenneprøven og bli Svenner i Tømrerfaget!

Vi hos Byggmestrenes Servicekontor ønsker dere lykke til med Svenneprøven!

– Husk at fagkunnskap gir trygghet!

Knut Bjørkheim

-Ikke reduser inntak av lærlinger i år!

Det er den klare meldingen til industribedriftene i Hordaland fra Tom Knudsen som er regiondirektør i NHO Hordaland.

NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 medlemsbedrifter i NHO melder om et øket behov for fagarbeidere, og størst er etterspørselen innenfor bygg og anlegg, elektrofag og industriell produksjon.

– Jeg ser med uro på at søkertallene i Hordaland innenfor industrifag går ned, stikk i strid med det bedriftene melder inn som behov, sier Knudsen.

Flere velger yrkesfag

Det er positivt at trenden har snudd og at flere enn tidligere søker seg til yrkesfag i Hordaland. Både bygg og anlegg og elektrofag opplever en økning i søkertallet. Det som er urovekkende for regiondirektøren er at teknikk og industriell produksjon (TIP) har hatt en nedgang av søkere på 23 prosent. Linjen har 242 færre søkere enn i fjor.

-Den siste tidens overskrifter om fallende oljepris og nedbemanninger kan være en medvirkende faktor her.

– Den nedgangen som vi ser i år kan føre til at vi om to år får færre søkere til læreplasser til industrien i fylket. Når vi ser på kompetansebehovet som bedriftene melder inn kan nedgangen vise seg å være svært uheldig for bransjen. Derfor må ikke industribedriftene unnlate å ta inn søkere til læreplasser i år.

– Vår klare anbefaling er derfor å ta inn lærlinger som aldri før, i år og til neste år, for å sikre fremtidig kompetanse i bedriftene, sier Tom Knudsen.

Ingeniører med fagbrev er ettertraktet

I kompetansebarometeret har NHO også spurt medlemsbedriftene hvilke faktorer som er viktig ved ansettelse av ingeniører. 27 prosent av bedriftene mener en ingeniør er særlig ettertraktet om de også har et fagbrev.

– Det viser hvor viktig det er å fullføre et fagbrev, og at fagbrev er en utmerket karrierevei til å bli ingeniør. Bedriftene våre etterspør folk som kan et fag, sier Knudsen.

www.nho.no/Hordaland

6 kjappe om energi i boliger: Bygg- og norgesmester Margarita Håland

Enova presenterer ulike eksperters syn på energi og energisparing i norske boliger. Er nordmenn opptatt av å spare energi? Hvorfor bør de være opptatt av det? Og hvilke tips har ekspertene til de som ønsker å redusere energibruken sin? Denne uka er det energirådgiver og norgesmester i kickboksing Margarita Håland som kommer med hardtslående argument.

Håland jobber i Byhus AS  – en byggmesterbedrift i Bergen med 12 tømrere. To av tømrerne er også energirådgivere. Selskapets virksomhet er oppføring og ombygging av bygg innen bolig og næring. Byhus er tilknyttet HUS Gruppen.

Byggmester, energirådgiver og norgesmester i kickboksing, Margarita Håland, Byhus AS

1. Er norske boligeiere opptatt av energibruk?

Ja, det vil jeg si. Jeg opplever at bokomfort er den aller viktigste årsaken til energieffektivisering, mens strømkostnadene kommer som nest viktigste argument. Jeg ser også at stadig flere blir opptatt av miljø og klima. Bare det siste året har interessen for energibesparende løsninger økt betraktelig.

2. Hvorfor bør boligeiere være mer opptatt av det?

Det er viktig å ta klimautfordringene på alvor og tenke på de som kommer etter oss. Det vil si at alle kan bidra til å redusere den totale energibruken og dermed også det totale utslippet.

3. Hvilke tips har du til boligeiere som ønsker å redusere sitt energiforbruk?

Det finnes mange gode og enkle energibesparende tiltak som man kan ta i bruk. Senk innetemperaturen i rom du ikke bruker mye. Det er for eksempel både smart og behagelig å ha det kjølig på soverommet. Dårlige vinduer er ofte hovedårsaken til at varmen forsvinner raskt. Isolasjon i vegger og tak er også viktig, spesielt for eldre boliger. Velg fornybare varmekilder. Det fører med seg store engangsutgifter, men er lønnsomt på sikt.

4. Tror du Enovatilskuddet kan bidra til at flere iverksetter energitiltak i hjemmet?

Den nye ordningen gjør at det er mye lettere for folk å få støtte til flere kostbare energitiltak. Mange dropper ofte å søke om støtte på forhånd hvis det stilles store krav til søkeren. Jo enklere det er å få tilbake penger, desto flere vil være interessert i støtteordningen.

5. Om du ser ti år frem i tid, tror du folk er mer eller mindre opptatt av energibruken i hjemmet?

Jeg føler at interessen for energieffektivisering og miljøvennlige oppvarmingsløsninger blir stadig større. Det skyldes flere ting. Jeg tror at flere begynner å ta klimautfordringene vi står overfor på alvor og ønsker å bidra til å redusere det samlede klimagassutslippet. I tillegg blir Enovatilskuddet mer kjent blant boligeiere, noe som gjør at terskelen for å komme i gang med større rehabiliterings- og oppgraderingsprosjekter blir litt lavere.

6. Hva gjør du selv for å spare energi?

Jeg prøver bl.a. å bruke lite strøm til oppvarming. Personlig trives jeg godt med en innetemperatur på 18 grader. Jeg vurderer også å kjøpe en hybrid- eller elbil.

 

http://www.enova.no/presse/pressesenter/presserom/presserom/885/1904/#/news/6-kjappe-om-energi-i-boliger-bygg-og-norgesmester-margarita-haug-109783?utm_campaign=send_list

Bygg og anlegg er den store vinneren

Ungdom i Hordaland søkjer seg til bygg og anlegg som aldri før. Bygg og anlegg er den store vinnaren
455 elevar, som skal byrje på vidaregåande skule, satsar på utdanning innan bygg- og anleggsbransjen. Det er 70 fleire enn i fjor.

image

Mange ønskjer å jobbe innan bygg- og anleggsbransjen, her frå Voss vidaregåande skule.

Svært gledelege tal
– Dette er svært gledelege tal. Bygg- og anleggsbransjen har slitt i nokre år med søknadstal på veg nedover. No ser det ut til at denne trenden er i ferd med å snu. Bygg- og anlegg omfattar mange ulike fagbrev og er svært viktig for næringslivet og samfunnet, seier fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Auke på 20 prosent
Auken i interessa for bygg- og anleggsfag er på heile 20 prosent. Dette går fram av dei førebelse søkjartala til vg1 i Hordaland.  Andre vinnarar, hos elevane som skal byrje på vidaregåande skule, er idrettsfag med ein auke på 45 elevar, media og kommunikasjon med ein auke på 25 elevar og helse- og oppvekstfag med ein auke på 21 elevar.

Redusert oljeaktivitet
Den yrkesretta utdanninga som har opplevd størst nedgang er teknikk og industriell produksjon (TIP) med 23 prosent. Linja har 242 færre søkjarar enn i fjor med ein nedgang frå 1057 til 815 søkjarar.
Teknikk og industriell produksjon er grunnutdanninga for oljebaserte fag. Nedgangen kan forklarast med reduksjon i oljeaktivitetane.

Høg kvalitet
– Med atterhald om at tala enno er ferske, og treng meir bearbeiding, ser det ut til at søkjartalet held seg stabilt for den fylkeskommunale vidaregåande skulen. Det tek vi som eit signal om at våre skular held høg kvalitet og at tilbodet freistar dei unge, seier fylkesordføraren.

Lite endringar
Elles er det lite endringar frå i fjor og svært stabile søkjartal til den vidaregåande skulen i Hordaland. Årskullet som går ut frå ungdomsskulen har auka med 86 elevar frå i fjor til 6289. Totalt har 7633 elevar søkt plass på vg1 i den vidaregåande skulen i Hordaland. Den enkelte søkjar får svar på tildelt skuleplass i byrjinga av juli.
Www.hordaland.no

Lang utdannelse er ikke nødvendigvis høy kompetanse!

- Årevis med studier er ikke den eneste veien

Samfunnet stiller for høye forventninger til hvor mange år unge skal studere. Det mener 3 av 4 nordmenn i en ny undersøkelse fra NHO.

Behovet for fagarbeidere i årene fremover er stort. Illustrasjonsfoto: Worldskills Norway.

1. mars går søknadsfristen ut for videregående skole. 72 prosent av nordmenn mener samfunnet stiller for høye forventninger til ungdommen når det gjelder utdanning, yrkesvalg og hvor mange år de skal studere. Det viser en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for NHO.

- Vi må ikke la alle unge tro at årevis med studier er den eneste veien til et godt liv, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

Behovet for fagarbeidere i årene fremover er stort. Fag- og svennebrev er de meste etterspurte utdanningen fra NHOs bedrifter de neste 5 årene, viser NHOs kompetansebarometer for 2015.

I tillegg viser tall fra SSB at vi i 2025 kan mangle så mye som 30 000 fagarbeidere, bare innenfor bygg og anlegg. Men er de unge og foreldre godt nok orienterte om mulighetene ved å velge yrkesfag?

Foreldrenes rolle

Foreldre er viktige samtalepartnere for barna når de skal velge videregående utdanning. NHOs undersøkelse viser:

  • 9 av 10 foreldre sier de kommer til å rådgi sitt barn i en studie- og karriereplan.
  • 2 av 3 foreldre med barn i ungdomsskolen opplever at barna vektlegger deres studie- og karriereråd.
  • 8 av 10 nordmenn svarer at de oppfatter yrkesfag som en attraktiv karrierevei.

Likevel er det i dag altfor få ungdom som velger denne veien, sett opp mot hvor mye yrkesutdannet arbeidskraft samfunnet trenger i årene fremover.

– Foreldre som mener yrkesfaglig utdanning ikke passer for barna deres, tar ofte feil. Hovedproblemet er mangel på kunnskap om de mulighetene yrkesfag gir, skriver daglig leder i Kronprinsparets fond Solfrid Flateby i en kronikk til NRK Ytring.

Mange muligheter

Yrkesfag åpner nemlig for ca. 170 ulike yrker.

  • Men 7 av 10 mødre vet ikke at det finnes over 150 yrker å velge mellom. Slår man foreldrene sammen, er det 6 av 10 som ikke vet det.

– Mange foreldre tenker nok at å velge studiespesialiserende er det tryggeste valget for sine barn, og lobber dermed for dette på hjemmebane. Det er viktig at vi øker kunnskapsnivået til foreldre om alle mulighetene som finnes, så de kan bli enda bedre karriereveiledere for sine barn, sier Skogen Lund.

  • 6 av 10 har ambisjoner på vegne av barna.
  • Foreldrenes inntekt har mye å si; 46 % av de som har under 400 000 i året sier de har ambisjoner på vegne av barna, mens 66 % av de med inntekt over 1. millioner svarer det samme.

https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/samfunnet-stiller-for-hoye-forventninger-til-hvor-mange-ar-unge-skal-studere/

Signerte lærekontrakt etter eit halvt år på skule

– De må love å gjere så godt de kan. Eg håpar å sjå dykk att under tildelinga av fagbrev om nokre år, sa fylkesordførar Tom-Christer Nilsen til dei 29 nye elevane på vekslingsmodellen. No har dei fått lærekontrakt og skal ut i lære etter eit halvt år på skulebenken.

Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen gratulerte alle elevane på vekslingsmodellen som har fått lærekontrakt, her med dei 20 elevane på helse- og omsorgsfag ved Olsvikåsen videregående skole som har fått lærekontrakt med Bergen kommune.
Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen gratulerte alle elevane på vekslingsmodellen som har fått lærekontrakt, her med dei 20 elevane på helse- og omsorgsfag ved Olsvikåsen videregående skole som har fått lærekontrakt med Bergen kommune. (foto: Bjarte Brask Eriksen)

Skal bli tømrar
I staden for to år på skule og så to år i lære, vekslar elevane på vekslingsmodellen mellom skule og lære dei fire åra fram til fagbrev.
– Eg visste at eg ville byrje på vekslingsmodellen, for eg vil bli tømrar, men vil ikkje gå to år på skule før eg går i lære. No får eg mykje meir praksis i byrjinga. Eg har hatt to prøveveker. Planen er å ta fagprøve, seier Martin Byrknes frå Askøy.

Nøgd med lærlingen
Byrknes er elev på vekslingsmodellen ved Slåtthaug videregående skole og fått lærekontrakt med Askøy Byggsenter AS.
– Vi er svært nøgde. Dette er den første lærlingen vi får med vekslingsmodellen, seier byggmeister Bjørn Jakobsen i Askøy Byggsenter. Dei neste 3,5 åra skal Martin Byrknes veksle mellom læretid i firmaet og undervising i tømrarfaget ved Slåtthaug videregående skole.

– Eg visste at eg ville byrje på vekslingsmodellen for eg vil bli tømrar, seier Martin Byrknes som har fått lære-kontrakt med Askøy Byggsenter AS og byggmeister Bjørn Jakobsen.
– Eg visste at eg ville byrje på vekslingsmodellen for eg vil bli tømrar, seier Martin Byrknes som har fått lærekontrakt med Askøy Byggsenter AS der byggmeister Bjørn Jakobsen også jobbar.

Spennande
– Det blir spennande å følgje elevane gjennom vekslingsmodellen til gode fagarbeidarar, seier rektor Liv Rønning ved Slåtthaug videregående skole.

Interesse og motivasjon
Inge Bauge, dagleg leiar i Byggmestrenes Servicekontor AS, har formidla lærekontraktane.
– Dette er positiv ungdom. Dei har vist interesse og motivasjon for faget. Etter 3,5 år i lære reknar eg med at dei får ei trygg framtid. Om 10 år vil det bli behov for 30.000 nye fagarbeidarar, seier Inge Bauge.

Ikkje fråfall
Ni tømrarelevar ved Slåtthaug videregående skole har signert lærekontrakt. Ved Olsvikåsen videregående skole har 20 elevar fått lærekontrakt, 10 i helsearbeidarfaget og 10 i barne- og ungdomsarbeidarfaget. Rektor
Inger Lise Thorstensen er stolt.
– Vi har mange flinke elevar. Vi ser at både det første og andre kullet har svært gode resultat. Det er flott at det går så bra. Vi har ikkje hatt fråfall på vekslingsmodellen til no. Alle er framleis med, både det første og det andre kullet. Vi er glade for at det er så gode resultat. Lærarane berre skryt av elevane. Det er slike elevar vi vil ha, seier rektor Inger Lise Thorstensen.

Fire elevar som veit kva dei vil: Jobbe med unge og eldre i Bergen kommune. Dei skal gå 3,5 år i lære på sju-keheimar og barnehagar og ta fagbrev: Mia Stjernen (f.v.), Rebekka Hansen, Benedikte Yddal og Henriette Norvalls.
Fire elevar som veit kva dei vil: Jobbe med unge og eldre i Bergen kommune. Dei skal gå 3,5 år i lære på sjukeheimar og barnehagar og ta fagbrev: Mia Stjernen (f.v.), Rebekka Hansen, Benedikte Yddal og Henriette Norvalls.

God sjanse til fast jobb
Bergen kommune har skrive lærekontrakt med alle 20 elevane. Dei går no i lære i institusjonar, sjukeheimar og barnehagar.
– Vi ønskjer oss tilsette med fagbrev, og det får desse 20 elevane. Å ha tilsette med fagbrev er viktig for Bergen kommune. Vi vil helst ikkje ha tilsette utan fagbrev. Framover har vi behov for mange innan helse og omsorgsfaget. Elevane har gode sjansar til å få fast jobb i kommunen, men eg kan ikkje love dei jobb, seier Marie Støldal i Bergen kommune, avdeling helse og omsorg.

På sjukeheim
Rebekka Hansen er ei av dei 20 som har fått lærekontrakt.
– Eg visste kva eg ville og har fått lærekontrakt på ein sjukeheim. Eg har alt vore tre veker i praksis. Det har gått fint. Eg hadde trudd at det var verre å byrje i jobb, seier Rebekka Hansen.

http://www.hordaland.no/Aktuelt/Nyhende/Signerte-larekontrakt-etter-eit-halvt-ar-pa-skule/

Bygg Cup 2015

markhus-vinnerne_2015

Byggmester Markhus AS´ vinnerlag tok et napp i vandrepokalen i år igjen.

Ny cup til Markhus

Det måtte ekstraomgang til før årets Bygg cup ble avgjort i Bergen. Byggmester Markhus AS klarte det i år igjen.

I finalen mot Veidekke så det lenge mørkt ut for Byggmester Markhus AS.

Viseformann i Byggmesterforbundet Geir Ove Lunde overrekker vandrepokalen til Bjørn Rune Markhus. (Begge foto: Inge Bauge)
Viseformann i Byggmesterforbundet Geir Ove Lunde overrekker vandrepokalen til Bjørn Rune Markhus. (Begge foto: Inge Bauge)

Veidekke fikk kjapt inn tre skåringer, før Markhus snudde kampen. Ved full tid sto det 4-4 og lagene gikk til ekstraomganger med første mål vinner. Etter 30 sekunder skåret Markhus-laget, og seieren var deres. I år som i fjor.

I alt var det 20 lag med i cupen som gikk i Vestlandshallen lørdag. De fleste av lagene fra medlemsbedrifter i Byggmesterforbundet.

Fra sidelinjen rapporterer daglig leder i Byggmesterforbundet Vest, Inge Bauge, at det var høyt nivå på spillet i denne cupen. Det er tydelig at de fleste tømrerne spiller fotball på fritiden

http://byggmesteren.as

 

 

Vil du bli en vinner i fremtidens jobbmarked

Bygg og anlegg er i skrivende stund den næringen hvor det skapes flest arbeidsplasser, skriver lærer Bernt Madsen ved Åsane vgs i dette innlegget.

 

 

Selvsagt vil du det, og hvem vil ikke det!? Det nærmer seg 1. mars. Denne datoen kan være et mareritt for både foreldre og elever. Ikke minst det siste. Dette er datoen tusentalls unge kanskje skal gjøre valget for hva de skal jobbe med i fremtiden. Mulighetene er så uendelig mange. Og valgene kan være svært vanskelige.

Det du bør ha fokus på er hvordan ser fremtiden ut.

– Er jobben jeg går inn i, og ønsker å jobbe med, like attraktiv og viktig om 10, 15, 20 eller 30 år?

– Eller enda lengre frem?

– Finnes det etterutdanningsmuligheter hvis jeg skulle få lyst eller anledning til det?

Valg, valg, valg… Hele tiden er det nå snakk om å gjøre valg. Det rette valget. For deg. Kanskje dette kan gi deg noen tips om valgmuligheter og videreutdanningsmuligheter:

Som det står i overskriften: Vil du bli en vinner i fremtidens jobbmarked?

Hvis ja: Velg utdanning innen bygg og anlegg i dag! Hvorfor? Fordi bygg- og anleggsvirksomheten i Hordaland aldri har vært større! Spørsmålet du skal stille deg er om du vil være en del av disse byggeplanene, og være med å skape fremtidens Hordaland…

Bygg og anlegg er i skrivende stund den næringen hvor det skapes flest arbeidsplasser. Det er ikke bare et stort behov for fagarbeidere innen de ulike byggfagene, men også ingeniører og teknikere som kan legge til rette for, planlegge, utvikle og gjennomføre små og store prosjekter framover. En av de store fordelene med å velge et av de mange yrkene innen byggfagene, er den unike muligheten du har for selvstendig jobbing, videre påbygging eller spesialisering. Altså mange, og kanskje livslange, karrieremuligheter avhengig av hva du selv har ambisjoner om, og forutsetninger for å gjøre. Dette er også yrker og bransjer som aldri forsvinner.

Behovet for kvalifiserte fagfølk vil det alltid være behov for. Eksempelvis MÅ alle ha strøm, tette hus, tette bad, og alle MÅ ha vann inn, og andre ting ut… Og det er vel heller ingen ulempe at du får lønn under utdanningen! Hordaland har flere hundre lærebedrifter innen bygg og anlegg med et bredt spekter av ulike fag. Bedriftene har svært ofte lang erfaring med utdanning av lærlinger, og samarbeider tett med de videregående skolene i fylket.

Opplæringen i bedriftene blir tilrettelagt slik at du vil oppleve en meningsfylt hverdag med spennende utfordringer. Du vil gjennom læretiden få brukt dine evner og videreutviklet dine ferdigheter. Den kompetansen du tilegner deg i læretiden gjør deg rustet til å ta fagbrev når den tid kommer, og en sikker fremtid innen bygg anlegg.

Du har sikkert lest i media der det ofte snakkes om at innleid utenlandsk arbeidskraft dominerer byggebransjen i Hordaland. Dette er en sannhet med en god del modifikasjoner. I en del år var det veldig høy aktivitet i bransjen, hvor de så seg nødt til å leie inn arbeidskraft, men fra seriøse bemanningsbyråer.

Dette ble gjort grunnet manglende norsk arbeidskraft, og mangel på norsk ungdom som søkte byggfagene.

Nå har dette snudd, og bedriftene i byggebransjen viser i stor grad vilje og evne til å redusere andelen innleid utenlandsk arbeidskraft, til fordel for satsing på egne lærlinger og skolering av egen arbeidskraft.

Men fortsatt vil det nok tidvis være noe innleie når «toppene i utbyggingen» krever det, men dette blir nok unntakene og ikke regelen. Dessuten er tariffavtaler i byggfagene allmenngjort, og det er ikke lenger noe å spare for bedriftene å velge innleie av utenlandsk arbeidskraft framfor å satse på egne ansatte. Opplæringsbedriftene forteller uten unntak om et økende behov for nye lærlinger. Faktisk flere hundre bare her i Hordaland! I tillegg samarbeider samtlige av de videregående skolene med ulike bedrifter og opplæringskontorer.

Dette samarbeidet fører til at elevene i de videregående skolene får prøve seg i ulike yrker, alt etter hva de selv ønsker. Svært ofte fører denne utplasseringen til at de som skikker seg ordentlig, også får læreplass i bedriften de er utplassert i. Ikke sjelden allerede før skoleåret er ferdig. Skulle du eksempelvis ønske å utdanne deg til rørlegger, er det et yrke som trenger 60-70 nye lærlinger hvert år framover.

I 2014 tegnet OPPRØR (Opplæringskontoret for Rørleggerfaget) hele 77 nye lærekontrakter, og det er faktisk ny rekord. Aldri har det vært tegnet flere lærekontrakter i rørleggerfaget! Med andre ord er det svært sannsynlig at du vil kunne skaffe deg en sikker jobb i et yrke det alltid vil være behov for.

Et yrke for både hode og hender, med mange og ulike arbeidsoppgaver I Hordaland Fylkeskommune er det pr i dag kun to VG2 KEM-klasser (Klima, Energi og Miljøteknikk) som bl.a utdanner rørleggere, og de ligger på Åsane vgs. Dermed er det slik at det samarbeidet Åsane vgs har med OPPRØR, fører til at bortimot 100 prosent av elevene her får læreplass etter endt skolegang!

Dette skjer fordi etterspørselen etter nye lærlinger er flere ganger høyere enn elevtallet innen denne utdanningen. Skulle du etter å ha gjort ferdig læretiden din og tatt fagbrev som rørlegger, få lyst til å etterutdanne deg, er mulighetene mange. Du kan utdanne deg til rørleggermester, KEM-teknikker, ta en bachelorgrad som gir deg status som VVS-ingeniør, eller kanskje du vil ta en mastergrad og ende opp som sivilingeniør?

Ettertraktet blir du uansett! Mulighetene er mange, men valget er ditt. Et godt tips er altså å starte med VG1 Bygg- og Anleggsteknikk, eller et av de ulike VG2 løpene som det er tilbud om, dersom du allerede går på VG1.

Nå har du forhåpentligvis fått en del å tygge på, og ønsker du å vite mer kan du kontakte opplæringskontorene direkte som du finner ved å gå inn på www.yrkeslabyrinten.no Som de sier ved Kommune -og Stortingsvalg: HA ET GODT VALG, OG LYKKE TIL! Vi trenger fagfolk i fremtiden også!